Barns trivsel, voksnes ansvar

Psykososialt barnehagemiljø

«Det psykososiale miljøet i barnehagen består av psykologiske og sosiale forhold, og samspillet mellom dem. Psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. Tilhørighet og trygghet er avgjørende faktorer for små barns naturlige utvikling, og disse behovene dekkes i stabile, positive relasjoner med andre barn og voksne.» ("Plan for et godt psykososialt barnehagemiljø", Sandefjord kommune 2018)

I Gjennestad barnehage har vi fokus på at det skal være et godt psykososialt barnehagemiljø, dette er avgjørende for at barna i barnehagen skal utvikles og trives. Forskning viser at et bevisst personalet som har høy relasjonskompetanse evner både å avdekke og forebygge mobbing. Får å få til et godt psykososialt miljø i barnehagen der barna opplever trivsel må man jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk med miljøet og kulturen, dette er med på å sikre at alle barn blir sett, hørt og tatt på alvor. Barnehagens ansatte har et særlig ansvar for å ha et system og gode rutiner for å sikre at alle barn i barnehagen trives. Den voksne er modell for barns møte med andre og skal sikre at alle er en del av et inkluderende og trygt felleskap.

Hvordan jobber vi med det psykososiale miljøet i Gjennestad barnehage:

  • Personalet gjennomfører en relasjonskartlegging årlig for å sikre at alle barn blir sett 
  • Fokus på barns trivsel både på avdelingsmøter, planleggingsdager og personalmøter
  • Personal som er tilstede med barna og støtter i lek og i hverdagssituasjoner  
  • Fokus på voksenrollen
  • Fokus på barns positive sider og egenskaper

 

Tidlig innsats

Barnehagen har som oppgave, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (KD, 2017).

Tidlig innsats betyr at man når som helst i barnehage-tiden skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det. Det er viktig å prioritere forebygging.

Tidlig innsats må forstås både som tidlig inngripen når problemer avdekkes eller oppstår, og innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv. Det vil det være nødvendig å finne ut av hva utfordringen er, derfor er det betydningsfullt å kartlegge og iverksette tiltak rettet mot det vi kan gjøre noe med.

(Utdanningsdirektoratet).

Konsekvensen med å ikke jobbe med dette er at barnet kan vokse på seg lav selvtillit og liten tro på egne evner. Tidlig innsats handler om å komme så tidlig som mulig i gang med å se hva barna faktisk trenger å utvikle, for så å gjøre noe med det.

Barn som henger etter i utviklingen når det gjelder reflekser, sanser, motorikk, hørsel/språkforståelse og visuelle ferdigheter/syn, vil kunne komme til å slite når de begynner på skolen og skal lære å lese, regne og skrive.

Tidlig innsats handler med andre ord ikke om å tette alle hull, men handler om å vite om de barna som virkelig vil komme til å slite dersom det er alvorlige mangler som det ikke blir gjort noe med.

(Helle, 2016).

Hvordan jobber vi med tidlig innsats i Gjennestad barnehage:

  • Tydelig ledelse av barnegruppen
  • Språklig og faglig klarhet og struktur i hverdagen
  • Gode relasjoner til barnet
  • En autoritativ praksis
  • Høye og realistiske forventninger til barnet, med utgangspunkt i barnets ståsted
  • En mestringsorientert læringskultur
  • En variert og sammenholdt dagsrytme
  • Et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid mellom hjem og barnehage 
  • Kartlegging av barn ved bruk av "Alle Med" og "Tras"   

 

Danning

Danning er en livslang prosess og skjer i en veksling mellom kunnskap og kultur med voksne og barn, til ulike tider og ulike steder. Barnehagen skal sette fokus på omsorg, lek, læring og danning og den skal sørge for etiske grunnverdier som er i tråd med barnehagens formål og mandat. 

Dette gjør vi i praksis:

  • Har samlinger med større og mindre grupper
  • Temaer om følelser - Barnehagen bruker «psykologisk førstehjelp» som pedagogisk verktøy 
  • Ha samtaler med enkelt barn
  • Støtte og stimulere til vennskap i frilek og aktiviteter
  • Observasjoner av barn for å kunne støtte og stimulere
  • Markering av FN-dagen med fokus på forskjeller og likheter
  • Markering av samefolkets dag
  • Bibelske temaer om å hjelpe hverandre (eks. barmhjertige samaritan)
  • Dyrestell og omsorg for dyr gjennom fjøsaktiviteter

 

Lekens betydning

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal legge til rette for god og allsidig lek som favner alle barn, ute som inne. Lek er en god arena for barnets utvikling og læring, og for sosial trening. Gjennom leken skal barn få oppleve glede, spenning, humor og engasjement. Dette skal skje alene og i samspill med andre barn.  

 

Dette gjør vi i praksis:

  • Vi deler barna inn i mindre grupper store deler av dagen
  • Dagtavle for å få gode overganger mellom aktiviteter
  • Bevisst bruk av det fysiske rommet - egen rutine
  • Opplæring av personalet i den voksnes rolle i leken
  • Didaktisk materiell med varierte lekefunksjoner
  • De voksne er deltakende og støttende i leken

 

Omsorg

Alle barn har rett på god omsorg, og det er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel. Omsorg er et av grunnfundamentene i barnehagen og gir barna den beste forutsetningen for utviklingen av empati og nestekjærlighet. 

Dette gjør vi i praksis: 

  • Gode rutiner for gradvis tilvenning, som eks en primærkontakt den første tiden i barnehagen
  • Bøker og fortellinger om å være god mot hverandre
  • Gode sovefasiliteter (innendørs i frisk luft)
  • Gradvis overgang fra Blåklokkene til Solsikkene
  • Tydelig struktur i dagen - bruk av dagtavle i hele barnehagen
  • Lære omsorg gjennom kontakt med dyr
  • Fokus på relasjon voksen/barn
  • Fagteam som jobber med barn i gråsonen
  • Konflikthåndtering
  • Kontinuerlig arbeid med å bedre og utvikle voksenrollen

 

Læring

Barnehagen er både en trygg omsorgsarena, og en viktig læringsarena, og den aller første delen i et langt utdanningsløp for barna våre. De viktigste læringsituasjonene i en barnehage oppstår i daglig samspill, lek og vennskap barn i mellom, og i samspillet mellom barn og voksne. Det er derfor viktig at barnehagen er gode på å legge til rette for god læring. 

Dette gjør vi praksis:

  • Fysisk læringsmiljø som er gjennomtenkt både ute og inne
  • Kombinasjon av frie og styrte aktiviteter
  • Bruk av didaktisk opplegg og evaluering
  • Prosjektarbeid tilpasset barnets alder og utviklingsnivå
  • Temasamlinger hver dag i gruppene
  • Variert tilbud av didaktisk materiell
  • Bruk av språkstimulerende aktiviteter og materialer