Barns trivsel, voksnes ansvar

Psykososialt barnehagemiljø

«Det psykososiale miljøet i barnehagen består av psykologiske og sosiale forhold, og samspillet mellom dem. Psykososial helse forbindes med opplevelser av trygghet, mestring, nærhet og livsglede. Tilhørighet og trygghet er avgjørende faktorer for små barns naturlige utvikling, og disse behovene dekkes i stabile, positive relasjoner med andre barn og voksne.» ("Plan for et godt psykososialt barnehagemiljø", Sandefjord kommune 2018)

I Gjennestad barnehage har vi fokus på at det skal være et godt psykososialt barnehagemiljø for både barn og personal, dette er avgjørende for at barna i barnehagen skal utvikles og trives. Forskning viser at et bevisst personalet som har høy relasjonskompetanse evner både å avdekke og forebygge mobbing. For å få til et godt psykososialt miljø i barnehagen der barna opplever trivsel må man jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk med miljøet og kulturen, dette er med på å sikre at alle barn blir sett, hørt og tatt på alvor. Barnehagens ansatte har et særlig ansvar for å ha et system og gode rutiner for å sikre at alle barn i barnehagen trives. Den voksne er modell for  barns møte med andre og skal sikre at alle er en del av et inkluderende og trygt felleskap.

Hvordan jobber vi med det psykososiale miljøet i Gjennestad barnehage:

  • Personalet gjennomfører en relasjonskartlegging årlig for å sikre at alle barn blir sett 
  • Fokus på barns trivsel både på avdelingsmøter, planleggingsdager og personalmøter
  • Personal som er tilstede med barna og støtter i lek og i hverdagssituasjoner 
  • Fokus på voksenrollen
  • Fokus på barns positive sider og egenskaper
  • Psykososial undersøkelse for personalet årlig

 

Tidlig innsats

Barnehagen har som oppgave, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (KD, 2017).

Tidlig innsats betyr at man når som helst i barnehage-tiden skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det. Det er viktig å prioritere forebygging.

Tidlig innsats må forstås både som tidlig inngripen når problemer avdekkes eller oppstår, og innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv. Det vil det være nødvendig å finne ut av hva utfordringen er, derfor er det betydningsfullt å kartlegge og iverksette tiltak rettet mot det vi kan gjøre noe med.

(Utdanningsdirektoratet).

Konsekvensen med å ikke jobbe med dette er at barnet kan vokse på seg lav selvtillit og liten tro på egne evner. Tidlig innsats handler om å komme i gang så tidlig som mulig i gang med å se hva barna faktisk trenger å utvikle, for så å gjøre noe med det.

Barn som henger etter i utviklingen når det gjelder reflekser, sanser, motorikk, hørsel/språkforståelse og visuelle ferdigheter/syn, vil kunne komme til å slite når de begynner på skolen og skal lære å lese, regne og skrive.

Tidlig innsats handler med andre ord ikke om å tette alle hull, men handler om å vite om de barna som virkelig vil komme til å slite dersom det er alvorlige mangler som det ikke blir gjort noe med.

(Helle, 2016).

Hvordan jobber vi med tidlig innsats i Gjennestad barnehage:

  • Tydelig ledelse av barnegruppen
  • Språklig og faglig klarhet og struktur i hverdagen
  • Gode relasjoner til barnet
  • En autoritativ praksis
  • Høye og realistiske forventninger til barnet, med utgangspunkt i barnets ståsted
  • En mestringsorientert læringskultur
  • En variert og sammenholdt dagsrytme
  • Et problemløsende og gjensidig støttende samarbeid mellom hjem og barnehage
  • Kartlegging av barn ved bruk av "Alle Med" og "Tras" 
  • Språkgrupper
  • Fagteam

 

Lek og læring 

Leken er barns viktigste samværsform, og er en arena for utvikling og læring. Gjennom leken får barna erfaringer med vennskap, fellesskap og språklig samhandling. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.

Barnehagen skal inspirere til, og gi rom for ulike typer lek, både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre.

Læring i barnehagen skjer gjennom samhandling og meningsfulle opplevelser. Barnas undring, nysgjerrighet og vitebegjær skal være utgangspunkt for barnas læringsprosesser. Barna utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter gjennom lek og

hverdagsaktiviteter.

Lek og læring er tett knyttet sammen. Begge områdene er avhengig av hverandre, og fyller barns hverdag med viktig innhold for at barn skal utvikle seg.

Lystbetont lek og læring gir glede, energi og engasjement.

Trygge og omsorgsfulle relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god lek og læring.

Det finnes ingen motsetning mellom lek og læring i barnehagen.

For barn er lek og læring uatskillelige. De leker, øver og lærer samtidig. Men for barnet er det leken selv, og de sosiale relasjonene som er viktigst. Læring skjer som er biprodukt av lek. (Margareta Öhman, 2012).

Dette gjør vi i praksis:

  • Mindre barnegrupper store deler av dagen
  • Kombinasjon av frie og styrte aktiviteter
  • Stimulerende miljø som støtter opp om barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre, både inne og ute
  • De voksne er motiverende, deltakende og støttende i lek og læring
  • Opplæring av personalet i den voksnes rolle i lek og læring
  • De voksne gir rom for barns medvirkning
  • Et inkluderende miljø der alle barna kan delta
  • Personalet opplæres i planlegging for leke- og læringssituasjoner ute og inne
  • Et allsidig utvalg av leker og materiell som vi varierer med å ha fremme
  • Ta frem ulike materialer for å utvikle barns lek videre. Eks: Bruskasser, bøtter, blomsterkasser
  • Analyserer hva barna er opptatt av og stimulerer og veileder i leken ut fra det

 

Danning

Danning er en livslang prosess og skjer i en veksling mellom kunnskap og kultur med voksne og barn, til ulike tider og ulike steder. Barnehagen skal sette fokus på omsorg, lek, læring og danning og den skal sørge for etiske grunnverdier som er i tråd med barnehagens formål og mandat. 

Dette gjør vi i praksis:

  • Har samlinger med større og mindre grupper
  • Temaer om følelser - Barnehagen bruker «psykologisk førstehjelp» som pedagogisk verktøy
  • Ha samtaler med enkeltbarn
  • Støtte og stimulere til vennskap i frilek og aktiviteter
  • Observasjoner av barn for å kunne støtte og stimulere
  • Markering av FN-dagen med fokus på forskjeller og likheter 
  • Markering av samefolkets dag
  • Bibelske temaer om å hjelpe hverandre og hvordan vi skal være med hverandre (eks. barmhjertige samaritan)
  • Etiske refleksjoner sammen med barna
  • Dyrestell og omsorg for dyr gjennom fjøsaktiviteter
  • Voksenstøtte under måltidene

 

Omsorg

Alle barn har rett på god omsorg, og det er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel. Omsorg er et av grunnfundamentene i barnehagen og gir barna den beste forutsetningen for utviklingen av empati og nestekjærlighet. 

Dette gjør vi i praksis:

  • Gode rutiner for gradvis tilvenning, som eks en primærkontakt den første tiden i barnehagen
  • Bøker og fortellinger om å være gode mot hverandre
  • Gode sovefasiliteter (innendørs i frisk luft)
  • Gradvis overgang fra Blåklokkene til Solsikkene
  • Tydelig struktur i dagen - bruk av dagtavle i hele barnehagen
  • Lære omsorg gjennom kontakt med dyr
  • Fokus på relasjon voksen/barn, barn/barn og voksen/voksen
  • Fagteam som jobber med barn i gråsonen
  • Konflikthåndtering
  • Kontinuerlig arbeid med å bedre og utvikle voksenrollen